15.04.09, KLASSELEDELSE fredag, apr 17 2009

(15.04.09) KLASSELEDELSE

Dagens forelesning ble holdt av Odd Eriksen og Hans Petter Wille, høyskolelektorer. Dagens fullstendige tema var Profesjonsferdigheter og yrkesetiske dilemmaeer med fokus på klasseledelse. Dette blogginnlegget består derfor av et lite sammendrag fra forelesningen samt refleksjoner fra min egen side.

HVA ER KLASSELEDELSE?

For det første er klasseledelse nøkkelen til en god undervisning. En god klasseleder fremmer elevenes oppmerksomhet og interesse i et tema, og får elevene til å jobbe flittig med tema. En god klasseleder vet også hvordan elevene utifra alder, kjønn mm. skal snakkes til og hvordan elevgruppen påvirkes av klasselederens avgjørelser. En klasseleder må også ha gode relasjoner til elevene samt skape gode relasjoner mellom elevene, slik at klassen får et godt klassemiljø. Klassen skal kunne arbeide sammen og skal kunne beholde ro i klasserommet.

Videre i forelesningen ble det sett nærmere på hvordan en klan bli en god lærer, hva er utfordringene, og hva er rollene til læreren? Vell, en lærer eller en klasseledelse møter disse utfordringene i skolen:

• Hvordan skape trivsel
• Hvordan fremme skolemotivasjon og arbeidsinnsats
• Hvordan skape et godt klassemiljø med god klasseatferd
• I tillegg må undervisning tilpasses evnenivået, modenheten og skoleferdighetene til eleven

Det er mange meninger om hva en god lærer er, og definisjonene er mange. Vi så blant annet nærmere på forskningsresultater og undersøkelser rundt dette med Wille. Jeg skal ikke gå nærmere på de i dette sammendraget, men jeg legger ut en link til PP’ene nederst i denne bloggen. En lærer har mange roller, det er slik skolehverdagen har blitt idag. En lærer er blant annet en kunnskapsformidler, en tilrettelegger, en grensesetter, en problemløser, en rådgiver, et forbilde, en veileder, en omsorgsperson pluss masse mer samtidig. Dette gjør at det er enda viktigere med en god klasseledelse. Slik at elevene ser alle disse rollene, og kan stole på sin klasseleder.

Wille avslutter sitt bidrag med å minne oss alle på den didaktiske praksistrekanten som vi alle kjenner igjen:

• P3, Refleksjon om
• P2, Planlegging og etterarbeid
• P1, Undervisningen her og nå

Eriksens bidrag ga oss et mer fakta og historierelatert syn på dette med klassemiljø og læringssituasjoner, han la blant annet fram Dewey, Vygotsky og Kilpatrics sitater om dette med elevenes sosialisering mm. Dette finner dere mer om i PP’ene som jeg legger link til nederst i bloggen. Videre snakket Eriksen om hva et godt læringsmiljø skal fokusere på. Et godt læringsmiljø bygger mye på det fysiske miljøet, altså settingen rundt elevene. Videre spiller det sosiale miljøet stor rolle, altså hvordan elevene er mot hverandre, nivåene mm. De to siste faktorene som spiller inn er Organiseringen og Undervisningen. Og alle disse er viktige i forhold til en god klasseledelse også, er for eksempel organiseringen svak og rotete, kan dette påvirke selv den beste undervisningen.

Eriksen snakker også mye om hva vio som lærere skal gjøre i ulike situasjoner, hva vi skal fokusere på og hvordan vi skal forebygge ting som kan skje. Blant annet må lærere kunne fokusere på elevene og ha tid til elevene, mange lærere må også gjennomføre ulike tiltak med elever og foresatte som kan fremme klassemiljøet og undervisningen. Det er også viktig at en som lærer eller klasseleder kan kunne møte elevene og foreldrene på riktig måte, det å kunne planlegge og organisere rett er viktige faktorer hele tiden.

Selv mener jeg at mye av klasseledelsen kommer når man har skapt gode relasjoner med elevene, det er det aller viktigste. Mangler læreren relasjonsoppbyggingen i klassen, vil undervisning og samarbeid fungere mye dårligere. Det viktigste en klasseleder bør kunne er derfor dette med det sosiale, skape trivsel og bygge gode relasjoner med elever og foresatte. Når jeg ser for meg den didaktiske praksistrekanten som Wille også nevnte idag, vil jeg si at alle de tre trinnene er viktige, ingen er mer viktig en andre. Grunnlaget ligger i P2, dette med planleggning og etterarbeid, har ikke en lærer nivå P2, er det nesten ikke vits å prøve å strekke seg videre til P1. Og en god lærer skal kunne reflektere på nivå P3, man må kunne se feil ved seg selv og undervisningen, og man må kunne se de positive sidene ved undervisningen. Det er denne delen som får oss til å vokse som lærere. Og ingen lærer kan vell strengt sagt gjøre noe som helst uten å befinne seg på nivå P1, det er der undervisningen og relasjonsoppbygningen skjer.

Her er linken til PP’ ene som ligger ute på HiØ sine nettsider:

http://www.fag.hiof.no/lu/au/07halm/index.htm

Leave a Response »

 

25.03.09, ATFERDSVANSKER I SKOLEN onsdag, mar 25 2009

(25.03.09) ATFERDSVANSKER I SKOLEN

Dagens tema handler om barn og unge med atferdsvansker i skolen, og hvordan man egentlig kan  forebygge atferdsvansker? Forelesningen ble holdt av Kai Robert Johansen, som er utdannet sosialpedagog. Og i dette blogginnlegget skal jeg gi et sammendrag av forelesningen og hva som foregikk samt en liten refleksjon fra  min side om temaet.

Han starter forelesningen med å vise oss hvordan stemmen kan bli brukt på ulike måter, og hvordan elevene og klassemiljøet blir påvirket av lærerens stemmebruk. Samtidig får han alle studentenes oppmerksomhet!

Et spørsmål han stiller i begynnelsen er, Hva legger du i begrepet elever med atferdsvansker? Dette skulle vi diskutere i grupper, og i plenum kom vi fram til noen av disse synspunktene: Vi tenker oss at elever med atferdsvansker er elever som har en eller flere negative holdninger til skolen, de er gjerne sosiale, men ikke glad i det faglige. Og vi tenker at atferdsvansker ofte kommer av omgivelsene rundt, ikke alle må være utagerene elever heller, det finnes mange innesluttende elever som også har atferdsvanker. De som nesten ikke snakker med noen i løpet av en hel skoleuke. Vi kom også fram til at i hver klasse har man 2-6 elever med atferdsvansker i ulike grader. Noen er slemme, frekke og hater rett og slett lærere, skolen mm. Mens andre er innesluttet og sier kanskje ingenting, de er flinke på skolen osv.

IKKE ALLE ELEVER MED ATFERDSVANSKER ER SINNATAGGER! Det er store debatter rundt de utagerende elevene, hva med de andre?

AD/HD! Hva er det, hvorfor er det flere med den diagnosen nå enn før? Dette er et tema som satt debatter i gang i plenum, mange hadde litt å si om diagnosen AD/HD. Noen kritiserer medisinene som barn får for denne diagnosen, mens andre sier at 75% av barn med AD/HD får positive resultater av medesinen sin. Andre ting som kom opp i dette temaet, er at hvorfor kan en datamaskin bestemme om et barn har AD/HD eller ikke? Vi må se nærmere på ressursene i familien og på bakgrunnen til eleven, hvilket miljø har barnet vokst opp i mm.? Ikke alle elever med diagnosen AD/HD har AD/HD, mange barn får diagnosen når de kanskje bare har en gal bakgrunn. Mens andre som er i ressursterke familier, har kanskje AD/HD, men får ikke diagnosen.

En annen ting er at elever med AD/HD skal ikke bli unnskyldt for oppførselen sin. Elever med AD/HD kan være høflige, ikke alle er uoppdratte snørrunger! Og elever med AD/HD skal respektere regler og rammer på lik linje som elever uten diagnose. Noe som er et problem i samfunnet idag, er at elever med AD/HD er slemme, frekke, sinte og de blir stemplet som drittsekker. Mens i over 50 % av tilfellene er det ikke dette som er tilfellet. Men elevene selv kan endre sin egen oppførsel etter hva samfunnet mener. Dette blir en utfordring når vi begynner å jobbe i skolen, noe vi må tenke over…

Før pause snakker Johansen om FORUTSIGBARHET, at elevene skal føle seg trygge på alt som skjer. Elevene trenger stabilitet, de vill gjerne vite hva som skjer i skolehverdagen. Læreren kan gjerne forberede elevene på hva som skjer neste time, neste dag og neste uke. Det er mange elever som liker å ha orden, mange elever føler seg utrygge i skolehverdagen med rombytter og lærerbytter igjennom hele dagen. Særlig er dette viktig for elever med atferdsvansker. Forutsigbarhet skaper trygge elever, rolige elever, elever som er fornuftige og klarer seg selv. Og uforutsigbarhet kan føre til utrygge elever, rastløse elever mm. Det å vite hva som skjer trenger alle, bare se på oss selv…

Johansen viser oss noen metoder som er kjekt å ha i bakhodet når vi skal ut i skolen. Det er viktig å ikke ha for mange regler, lag gjerne regler sammen med foreldre og sammen med elevene. Ta imot forslag og lag regelplakat for eksempel. Det er også viktig å bygge relasjoner med både elevene og foreldrene. Gidder du å dra på en teltur i begynnelsen av skoleåret, da får du mange nye relasjoner som er kjekt å ha! Det er også viktig å skape gode relasjoner med minoritetspråklige foreldre og hjem. Dra for eksempel hjem til foreldrene, du kan for eksempel si at foreldrene kan ta seg av kaffe, så tar du med deg en kake hjem. Eller ha egene foreldremøter med de foreldrene som ikke kommer på foreldremøtene. Ta for eksempel å ring foreldrene å fortell om både det positive og det negative om elevene. Det å skape gode relasjoner er veldig viktig!!!

Vi lærere er forbilder for mange elever, og det er viktig å vise at vi lærere er mennesker vi også, men det går en grense mellom det å være personlig, og det å være privat med elevene. Hvor går grensen?  Grensen går kanskje når læreren går ut av sin lærerrolle, slik at elevene også må gå ut av sin elevrolle. Der går grensen mellom personlig samtale med eleven og privat samtale med eleven.

Et tema som dukker opp litt senere i forelesningen er Teamjobbing. Hvordan kan vi voksne mot voksne, og elev mot elev gjøre hverandre bedre? Det er også viktig å bry seg om hverandre, og hvordan man støtter hverandre når man har en dårlig dag. En annen ting er det å være positiv! Vær positiv mot eleven, fortell foreldrene at eleven har gjort noe bra. Si til elevene, klassen noe positivt… Skryt mye når elevene gjør noe bra, spesielt når elevene er vane med å få kjeft. Be foreldrene om å gjøre det samme mot de når de kommer hjem.

Johansen avslutter med å utføre et rollespill med noen av studentene. Der han illustrerer blant annet hvordan elever, voksne og lærere har faste stillinger rundt et bord hele året rundt, elevene er plassert annhver gang, elev, lærer,elev,lærer osv. Dette er også forutsigbart og trygt for elevene. På Tune, der Johansen er ansatt, er det viktig med gode matvaner og gode manerer,og bruk av ekte navn er viktig!  Han illustrerer med rollespillet at  gjensidig respekt, manerer og tålmodighet lønner seg.

Johansen har funnet sin egen pedagogikk som han kaller Rosepedagogikken, som betydde:

• R= Ros
• O= Omsorg
• S= Sosiale
• E= Empati

 

Noen stikkord som har rot igjennom hele forelesningen til Kai Robert Johansen!

Selv tror jeg det ligger utrolig mye i det Johansen sier. Det er ikke bare undervisningen som betyr noe i skolehverdagen til elevene. Det handler mest om det sosiale, om dette med omsorg og ros ovenfor medelever og lærere. Og dette med empati er viktig. Mange lærere ser på elever med atferdsvansker som bråkemakere, det blir derfor lagt for mye vekt på å få ro i klassen, fjerne uromomentene eller fokusere kun på den elevens oppførsel. Dette kan ofte blir feil, jeg syns at en lærer burde fokusere på relasjonene til den eleven med atferdsvanker, istede for å fokusere på elevens oppførsel. Mye av oppførselen kan jo tross alt komme av mangel på relasjoner og mangel på sosiale ferdigheter!

One Response »

 

18.03.09, DEN FLERKULTURELLE SKOLEN 2 onsdag, mar 18 2009

(18.03.09) DEN FLERKULTURELLE SKOLEN 2

Den uken her ser vi mer på den flerkulturelle skolen med Kari Spernes. (Blogginnlegget er et sammendrag av denne). Og forelesningen skal bygge på disse punktene:

• Innhemmingsstrategier
• Foreldresamarbeid
• Mangfold som ressurs

Kari velger å starte forelesningen med en historie fra Karakterboka, historien var en dagbok fra en 17 år gammel somalsk gutt, han bodde i Norge på et asylmottak uten moren og søskene sine. Sener kom de også til Norge, og han begynte på norsk skole. Men på skolen ble han anderledes, han hadde ikke de riktige klærne, den riktige sekken og den riktige matpakken. Han kunne ikke ha med varm mat, pga. det luktet mm. Alt var anderledes, og han ville ikke at småsøsnkene skulle føle seg anderledes, så han ble beskyttende og ble tøffere. Lærerene så på han som en bråkemaker, og han klarte ikke skolen så godt. Etter mye om og men begynte han på vidregående, men som møbelsnekker, dette var et yrke han absolutt ikke passet til. Videre skulle han søke jobb, men dette bød også på vanskligheter, og han ble ennå tøffere. Han avslutter dagbokinnlegget med å si, jeg er blakk og tøff, hvor kommer jeg med det?

Denne historien får oss til å tenke litt på hvordan en flerkulturell elev møter skolen, og hvordan vi som lærere bør møte elevene. Noe som vi senere i forelesningen kommer mer inn på.

Innlemmingsstrategier, hva er det?

      

Hva betyr det å innlemmes i et samfunn? Mange samfunn må jobbe med å innlemme andre, om det er et lite samfunn som familie, eller et større som skolen og nærmiljøet. Hvem skal jobbe med innlemmingen? Er det eleven selv, er det foreldrene, eller er det lærerene og skolen som står for dette? Det som er viktig her er at man har en strategi for innlemmingen, man må møte de fremmede med åpent sinn og hjelpe de til å forstå sitt samfunn. Det samme gjelder i klasserommet, når en ny elev kommer inn i klassen, må eleven innlemmes, man må jobbe og samarbeide om å skape et godt samfunn som passer for alle.

Mange barn får påtvunget segregering mange steder, barn som bor på asylmottak, må bo der eller dra hjem. Og voksne må skaffe seg jobb, lærer seg språket og lære seg kultur og regler som er helt fremmed for de. Man må tenke på hvordan det er å være DE, og ikke DEG. Mange må gi opp sin egen identitet for å bo i Norge.

Videre i forelesningen fikk vi som grupper oppgave om å lage en liten dramtisering av det å integrere, etterpå diskuterte vi rundt det å integrere. Hvordan grupper tar imot fremmede, og hvordan man kan ta imot fremmede på en god måte uten å endre den fremmede. Og vi snakket litt om at integrering er noe som går begge veier, ikke bare hos de andre. For kommer det en integrering i en gruppe, skal gruppen få noe ut av dette. Det handler ikke om at innvandrerne skal integrere seg, men om at vi også skal inkludere dem.

Vi så også nærmere på foreldresamarbeid i denne forelesningen, og Kari ville gjerne påpeke litt hvordan samfunnet og Barneloven har en påvirkning på dette. Også spesielt for skolen står det noe om oppdragellse av barnet, dette finner vi nemlig i både Opplæringslove, Kunnskapsløftet og i Lærerplakaten. Og det er viktig at lærer, skole og foreldre har et godt samarbeid om barnet, det står blant annet at skolen skal ha minimum to konferansetimer i året. Samtale mellom hjemmet og skolen er viktig! Og det er ulike sider ved foreldresamarbeidet, og samarbeidet består av disse to sidene: Forståelse, der gjennsidig respekt er viktig. Samarbeid, der regelmessig kontakt og informasjon er viktig.

I løpet av forelesningen gikk vi også nærmere inn på ulike samarbeidsformer mellom hjemmet og skolen. Blant annet ser vi mangelteorien, det vil si at vi tenker på alt eleven mangler og hva foreldrenes feil er. En annen teori er kontekstteorien der personalet faktisk ser foreldre som har ressurser som kan brukes i skolen. Mer om disse teoriene og mer fra forelesningen kan dere finne på Kari Spernes PowerPointer som finnes her:

http://www.fag.hiof.no/lu/au/07halm/index.htm

Dagens siste tema var mangfold som ressurs. Det som er viktig i en skolehverdag er å gi elevene noe de har kjennskap til. Og man må tenke på hva en 10 åring egentlig skal kunne. For eksempel er det kjekt å tenke på hva elevene vet fra før, hva vet de om utemiljø, og hva vet de om innemiljø? Er de vane med slik undervisning? Det er viktig å ha en mangfoldig undervisning og kildebruk. Dette er å bruke mangfold som ressurs. Blant annet er det en ressurs å få bruke alt av bøker i undervisningen, man kan også tenke på hvordan elevene skal samarbeide. Det er kanskje litt rart for en flerkulturell elev som ikke kan mye norsk å sitte sammens med en som er helt lik han/hun selv. (Hvorfor må alltid vi samarbeide?) Det ligger mye mer bak temaet mangfold som ressurs, og mer om dette kan du lese om på Kari Spernes PowerPoint som er linket til over.

Når jeg reflekterer litt over temaet på egenhånd vil jeg si at det Kari sier om å innhemme nye elever i klassen og i samfunnet er viktig. Det er gjerne førsteinntrykk og de første dagene i et nytt samhold som utgjør mye av hvordan det vil blir videre. En ny elev som møter en klasse trenger en trygg og god innhemming i klassen, noe som er grunnlag for gode relasjoner og som viser eleven at det er trygt. Det er her læreren også møter utfordringer. Det er kanskje greit å gjøre litt forarbeid og ha samtale med klassen på forhånd, slik at alt er lagt opp til den nye eleven mm.

Leave a Response »

 

11.03.09, DEN FLERKULTURELLE SKOLEN onsdag, mar 11 2009

(11.03.09) DEN FLERKULTURELLE SKOLEN

Dette temaet går over to uker, og i uke 11 skal vi se nærmere på disse punktene:

• Migrasjon
• Kulturforståelse
• Identitet og sosialisering

Dagens tema var den flerkulturelle skolen, og forelesningen ble holdt av Kari Spernes, høyskolelektor ved HiØ. Hun åpnet forelesningen sin ved å gi oss denne definisjonen fra kunnskapsdepartementet, 2007, av en flerkulturell skole:  En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs.

Sammendrag av forelesningen:

Kari vil gi oss et inntrykk av hvordan samfunnet rundt oss fokuserer på den flerkulturelle skolen, og gikk videre i forelesningen ved å vise oss strategiplanen- likeverdig opplæring i praksis. Dette er en strategi som er der for å bedre læring og større deltagelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning. Strategien går ut på å fremme språkligheten til barn, bedre språkforståelsen og øke andelen minoritetspråklige i skole og utdanning. Dette er bare noe av det strategien inneholder, alt i alt har den 38 tiltak .

Videre i forelesningen så vi næremere på begrepsbruken når det gjelder de med flerkulturell bakgrunn, når kan man kalle seg norsk? SSB her kommet fram til bruken av disse begrepene:

1. En person som har kommet til norge med familie er utlending.
2. En person som er født i Norge med invandrere som foreldre, er norsk med utenlandske foreldre.
3. En perswon som er født i Norge med norske foreldre, er norsk.

Hva med de som har en utendlansk forelder og en norsk?

Noe som er en kjent feiltagelse som lærere gjør er å referere til en elev som muslim, tyrker, italiener osv. Mange elever ser på seg selv som norske, ikke som han tyrkeren eller ho muslimske. Noe som lærere ofte kan forverre med å for eksempel si, Hva tror du Nema sin familie gjør? (den muslimske jenta). Dette kan ofte bli feil, og eleven kan føle seg utenfor. I et klasserom skal det uansett bakgrunn være VI i klasse, ikke de norkse, de muslimske, de kristne mm. Det skal være VI! Kari fortalte om en undersøkelse hun selv hadde hvert med på å å utforme, der 15 elever med flerkulturell bakgrunn ble spurt om hva de selv så seg som, og over 10 av de skrev norsk. Dette er noe vi som lærere burde tenke på.

Hvorfor er det innvandring? Innvandring er ikke et nytt fenomen i Norge. Innavndring kommer av at mennesker er arbaidssøkende, på jakt etter utdanning eller gjenforening med familie. Og innvandring kan komme av flukt fra forfølgelse, fengsel eller krig. Er ikke alltid en innvandrer er en person med krig og fordervelse i fortiden sin, en innvandrer kan være en polsk snekker på jakt etter jobb, en engelsk student på jakt etter utdanning i Norge eller det kan være en tysk familie som gjenforenes i Norge. Dek kan være mye som resulterer i innvandring.

Et spørsmål Kari stilte oss senere i forelesningen var: Hvilke tap og hvilken vinning kan flyktinger ha? Dette spørsmålet ble besvart på mange ulike måter, noen mente de hadde alt å tape, noen mente de hadde alt å vinne, mens vi til slutt kom fram til at det er stort sett like mye og tape som å vinne. De taper blant annet slektninger, kulturarver, trygghet, evnen til å uttrykke seg språklig. Mange flyktninger er av høy rang når de flytter fra hjemmlandet, mens i Norge ender de mange “rangenger” under. Mens på vinnersiden kan de vinne medesinsk og økobnomisk trygghet, trygghet for livet, utdanningsmuligheter mm.

Videre ble vi stilt spørsmål som hva det er å være norsk? Er SSB sine begreper nok? Selv mener jeg at det å være norsk er å føle seg norsk selv, ingen kan vite om du føler deg norsk eller ikke. Det å være norsk ligger hos hver enkelt, og hvis man føler at Norge er hjemmet sitt og kulturen sin, er man norsk. Et annet spørsmål som dukket opp er, Hvordan ser vi på oss selv og andre? Ser vi på oss selv som gode, onde? Mange er selvsikre, dømmer andre og liker seg selv og sitt best, mens andre setter andres glede først mm.

Til slutt ble det diskutert hva kultur egentlig er for noe?! Kultur kan være matvaner, musikksmak, grupper, familietradisjoner mm. Vi må tenke på kultur med mangfold, er du norsk men elsker indisk mat? Er du norsk, men buddhist? Kultur er mye og strekker seg over hele verden, selv menere jeg at kulturen er noe du former selv av interreser, hjemland, omgivelser osv.

Neste uke fortsetter vi med den flerkulturelle skolen…

Leave a Response »

 

25.02.09, DYSLEKSI torsdag, feb 26 2009

(25.02.09) DYSLEKSI

Temaet for dagen er Dysleksi, vi hadde to forelesere idag, og derfor er også sammendraget i dette blogginnlegget noe lengre en vanlig.

 

Dagens første del av forelesningen ble holdt av Espen Schonfeldt fra Dysleksiforbundet. Han er selv dysletiker og han snakker litt om livet sitt og hans erfaringer i forhold til dysleksien.Han viste frem tre punkter som han mente var viktig i forhold til dette foredraget:

• Dysleksi er et dymanisk handikap.
• Viktigheten av å reagere i tide.
• Fastslå læringstriangelen.

 

Det siste punktet, læringstriangelen, var det han bygget foredraget mest på. Denne triangelen viser hvordan motivasjon, metode og innsats er en del av skoleresultatene til en dysletiker. Triangelet består av tre utviklingspiler, en som viser til motivasjon, en som viser til innsatsen og den siste som faller imellom disse, som viser til skoleresultatene.

Motivasjon = DRØM x TRO, Schonfeldt sier at hvis en elev mangler motivasjon, består dette av mangel på enten drømmen eller troen på det eleven vil oppnå. Har ikke eleven troen på å oppnå noe, vil heller ikke drømmen oppnås. Disse faktorene er avhengig av hverandre. Og det er her lærere også må bryte litt inn, fokusere på elevens drømmer og ønsker og vise eleven at han/hun må ha troen på drømmen sin. Det er dette som fører til motivasjonen til å oppnå noe. Uten denne motivasjonen, er det egentlig ikke noe vits å fokusere på metodene eleven skal jobbe på.

Innsats = FORUTSETNINGER x TID x METODE, Schonfeldt mener med denne sammensetningen at uten de riktige forutsetningene må være der først, så må man ha tiden til å jobbe med dette, også må man finne fram til en metode som hjelper deg med å oppnå målet. Alt dette har en sammenheng med motivasjonen også, og en dysletiker med god motivasjon og forutsetninger for å klare en oppgave, trenger tid og hjelp av lærer for å finne riktig metode som fører han/ hun til målet sitt.

En god balanse mellom MOTIVASJON og INNSATS fører videre til gode skoleresultater. Og alle elever har en balanse i denne triangelen, men dysletikere trenger denne triangelen ennå mer. De trenger kanskje også mer hjelp fra oss lærere. F.eks har en elev med gode skoleresultater bedre motivasjon og bedre innsats enn en med dårlige skoleresultater. MEN, de med dårlige skoleresultater jobber kanskje like mye eller mer med skolen enn de med gode skoleresultater. Det er her metodevalgene, troen på seg selv og tiden spiller inn. Jeg syns læringstriangelen som Schonfeldt har utviklet, er  gangske relevant i forhold til en elevs læringsprosses. 

Schonfeldt selv er dysletiker, og han står fram med et godt eksempel over hva man kan oppnå hvis man IKKE hører på skolen. Selv kunne han ikke skrive sitt fulle navn før i 8.klasse, hans drøm var å bli elektiker, men skolen hadde ikke tro på han. Han likte ikke skolen, og flere av lærerne hans motiverte han aldri til å jobbe mer, til å jobbe med drømmene sine.  En lærer sa at han kunne jobbe som brøytebilsjåfør, for hun ville ikke at han skulle ta på seg for mye arbeid å miste selvtilliten. Selv stod han på sitt og begynte å studere til å bli elektiriker, selv om læreren nektet han pensumbøkene, stjal han bøkene og jobbet for fult for å oppfylle drømmen sin. Han klarte dette og mye mer uten noe særlig støtte fra skolen.

Hans historie er en av mange som viser at skolen ofte bahandler dysletikere som dumme eller late elever. Mange sier gjerne at; du er dysletiker, du trenger ikke forstå leksene. Men det skolen heller burde fokusere på er å fremme dysletikernes interesse ovenfor skolearbeid, og finne fram til motivasjonen til eleven. Mange lærere bruker skremselpropaganda for å “motivere” elever med dysleksi, dette fungerer IKKE! Man kan ikke som lærer si masse negativt til eleven, eller si noe for å skremme fram motivasjonen til eleven, man må jobbe med læringstriangelen…

For å runde av referatet til Espen Schonfeldt, vil jeg konkludere med at vi som framtidlige lærere MÅ fokusere på motivasjonen og innsatsen til eleven, og ikke fokusere for mye på det negative. Vi må også vite at tidlig og riktig innsats er viktig!

_______________________________________________________________________________

Andre del av forelesningen ble holdt av Magnus Nohr, som er IT ansvarlig for HiØ’s Helpdesk og er dysletiker. Magnus starter foredraget sitt med å “takke” dystleksien sin for at han er der han er nå, hadde det ikke hvert for dystleksien, hadde han blant annet ikke kunnet data så godt som han kan idag.

Magnus snakket litt om seg selv som dysletiker, og seg selv som far til to dysletikere. Magnus sier at mange ganger brukte han tankekart som et hjelpemiddel og tankekart som metode i sin læring. Barn med dysleksi jobber ofte raskere på papir, enn på datamaskin. Og etterhvert som han lærte seg mer data, brukte han tankekart på data som etterarbeid etter undervisning. Dette førte til at han fant sin metode og sin motivasjon til å jobbe videre med utdanningen sin.

Mangnus som far mener at barneskolen er full av nederlag og mange lekser. Barn med dysleksi jobber gjerne masse med lekser og jobber jevnt med skolearbeid. Foreldre og barn med dystleksi i familien merker ofte at de er “tapere”, de henger etter, de jobber mer med lekser, de forstår ikke alt som andre forstår. I slike tilfeller er det viktig at lærere tar tak i de få tingene elevene er interessert i, å bruke det i undervisningen for å motivere dysletikerne som er tltalt uinteresserte. For sliter man med ting i skolen, må man få mestringsfølelse i noe annet, i en hobby eller i en interesse.

Et tips når elever med dystleksi skal skrive: Når læreren kommer å sier; nå skal dere skrive en stil på to sider. “Magnus” du kan skrive fem linjer. Dette motiverer ikke elever med dystleksi, elevene føler nederlag. Men hvis læreren for eksempel sier; “Magnus”, bruk 35 i font størrelse, eller du kan ta opp stilen på en kasset. Dette gir eleven en mestringsfølelse av stiloppgaven, størrelsen på fonten gir størrelseforholdet som mestringsfølelse, og kasseten gjør det enklere for en dysletiker å bruke fantasien for å produsere noe.  

Ordbilder er noe som ofte dukker opp når dysletikere skriver ord, derfor er Word på data et veldig fint verktøy for dysletikere. Et eksempel som Magnus nevnte er at når han ser ordforslagene til ordretteren i Word, kan han fort plukke ut hva ordet egentlig skulle være. Da ser han ordbildet på en annen måte som han ser er riktig. Og ofte ser man hva feilen opprinnelig var, sånn som ordet ”ikke”, ordet skrev han “ike”, og når ordretteren viser ordet med to k’er, ser de at det ordbildet stemmer.

Det Magnus mener med bruk av Word, er at elever med dysleksi ofte trenger ordretteren for å forstå feilene eleven gjør. Og Word viser både stavelsesfeil og grammatikkfeil, dette kan hjelpe en elev med dysleksi. Men det læreren må fokusere på er hvorfor strekene kommer opp på skjermen, For mange lærere lar elevene bare rette opp feilene sine underveis med ordretteren, men man må også fokusere på hva som er feil, og hvordan ordbildet ser ut for eleven. Det er viktig å følge opp dette. Man kan ikke bare gi eleven med dystleksi en bærbar pc, man må følge opp ting videre også, og se utviklingene hos elevene.

Til slutt kommer jeg tilbake til det Schonfeldt også sa: Oppdag ting tidlig og riktig!  

Leave a Response »

 

18.02.09 TILPASSET OPPLÆRING fredag, feb 20 2009

18.02.09 (TILPASSET OPPLÆRING)

 

Dagens tema var Tilpasset opplæring, og gjesteforeleser var Roald Jensen(pedagog). Roald Jensen har blant annet gitt ut boken Tilpasset opplæring i en lærende skole. Gjennom forelesningen snakket han blant annet om tilpasset opplærings forståelse og innhold. Videre i dette blogginnlegget leser dere et sammendrag av hans forelesning.

 

Han startet med å gi oss denne definisjonen av hva tilpasset opplæring er:

”En skole fremmer læring gjennom å legge til rette for å bidra til, at alle lærere og utvikler sitt potensial gjennom deltagelse i et læringsfelleskap”.

 

I begrepet tilpasset opplæring ligger det mye, og alle har en individualistisk forståelse ovenfor dette temaet. Blant annet mener man at tilpasset opplæring bygger på kvaliteter i skolens virksomhet, den tilpassede opplæringen er ulik fra skole til skole. Og kvaliteten på opplæringen ligger i kvaliteten av skolen. Noen bruker bestemte metoder og bestemte arbeidsmåter for å tilpasse opplæringen. De fyller ut skjemaer og har en visjon over hvordan opplæringen skal foregå. Det er som sagt store forskjeller blant skolene, og en skole kan bruke en metode, mens naboskolen bruker en annen, og dette resulterer i et ujevnt system.

 

Men Jensens forskning viser at det sjelden er metodene man underviser på som påvirker opplæringen, det er heller grunnlagene som ligger bak metodene. Jensen sier at han ikke er interessert i å høre hva skolens metoder er lenger. Han mener at å observere elevene med lærer viser han et bedre resultat, for metodene betyr gjerne ikke så mye i det store og hele.

 

Videre i forelesningen snakker Jensen om grunnmålet med tilpasset opplæring. Og grunnmålet er at vi som lærere skal ha et undervisningsopplegg til hver enkel elev, som er spesielt tilpasset til hver enkelt elevs behov. MEN hvis vi som lærere skal klare dette, vil vi ikke ha noe liv utenom jobben mener Jensen. Noe jeg kan si meg enig i, en fullstendig tilpasset undervisningstime er umulig å få til. Men man skal tilpasse elevenes nivåer mest mulig når man planlegger en time. Slik som å dele leksene opp i tre nivåer, der de som er veldig svake får en mindre krevende lekse, og de som er veldig flinke får en mer krevende lekse en ”normalen”. Denne typen tilpassing kan en hver lærer få til både når det gjelder leksene og timene. Og det er litt viktig at disse nivåene er å finne for de sterke elevene også, ikke bare de svake. Elever som takler skolefaget god trenger nemlig utfordringer i faget for og fortsatt ha motivasjon og interesse i faget.  

 

Mot slutten av forelesningen til Jensen opp dette med lekser og hvordan lærere og skoler bruker dette. Og jeg mener at elevene ikke skal ha lekser uten mening, mange har lekser bare for å ha det. Jensen har blant annet observert at lekseplaner blir gjort ferdig på torsdag før kommende uke, og han har sett at noen til og med nesten har konkurrert i hvor mye lekser de har klart å gi på en lekseplan. Dette blir feil, skal elevene få lekser, må de ha en hensikt. Slik som for eksempel når leksene i RLE blir gjort på tirsdag, og neste time er torsdag. Da burde man bruke timen på torsdag på å se gjennom leksene og snakke om de. Lekser som blir levert på fredag og levert ut igjen på mandag har da ingen hensikt. Elevene bare jobber med et tema på skolen og et hjemme. Det hjemme er ikke så viktig, det blir bare levert inn.

 

Det er mye mer og si om tilpasset opplæring sier Roald Jensen, han gikk bare inn på litt i denne forelesningen. Det står blant annet mer om temaet i hans bok Tilpasset opplæring i en lærende skole.

  

Jeg anbefaler denne boken, jeg har selv lest den på forhånd av forelesningen. Boken sier mye om forskning og overraskende resultater som en lærer burde ha i bakhodet.  

Leave a Response »

 

11.02.09, MOBBING tirsdag, feb 3 2009

 11.02.2009 (MOBBING)

                            Aldri for sent å bli et lykkelig barn, Terje Fosberg.

“En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.” (Olweus 1992:17)

Temaet for dagen var mobbing. I den forbinnelse har Terje Fosberg holdt et foredrag for oss i 2AU.  Han fortalte om livet sitt, om livet som et mobbeoffer og om livet som et misstolket barn/skoleelev. Fosberg startet sitt foredrag med dette regnestykket: 24 elever/2, der svaret var 3 elever. Og disse tre elevene er de elevene som gjerne har attferdsproblemer, utagerende problemer mm. Det er disse tre elevene Fosberg snakket om gjennom foredraget, ikke de tjueen andre, men kun de tre.

Jeg siterer Fosberg:

” Jeg er født i 1950, i et alkolisert hjem, i et hjem der min mor ble missbrukt, voldtatt og slått av faren min(…) Vi barn kunne ikke si noe til noen om problemene hjemme, far truet med å torturere oss hvis det skjedde. Vi flyttet stadig, faren min betalte aldri gjeld eller husleie. Moren min, søskene mine og jeg flyttet som regel først, så kom far etter for å torturere(…) Senere ut på 70-tallet fikk jeg faren min innlagt. Dette skjedde etter at jeg hadde flyttet ut, og faren min hadde slått moren min fordervet! ”

En slik historie har mange av disse tre elevene, mange kan leve i mange år, før noe blir gjort. Fosberg har blitt mobbet mye av andre barn oppigjennom livet, blant annet ble han mobbet på grunn av at han kom fra et anderledes hjem, “fjøsnisse” var et av kallenavnene hans. Han hadde ikke klær som de andre, han var heller ikke alltid ren. Idag er det like mange elever som blir mobbet eller utagerer pga. hjemmefordholdene som før. Men nå i vår tid, er det ikke alltid det syns på eleven om hjemmefordholdene er forferdelige. Elevene kan komme fra ressursterke hjem og ha klær som andre, men alikevell kan det skje mye bak fasadene. Noe som er viktig å tenke på når du møter en utagerende elev i en klasse.

Fosberg tok opp et tema som ikke mange har tenk på når det gjelder morsmålet til eleven. Når en elev fra et annet land kommer inn i skolesystemmet i Norge får de tilbud om morsmålopplæring, morsmåloppfølging osv. Noe som er viktig for elevene, men hva med de som viser finger, banner, kaller læreren for stygge ting, ramser opp alle stygge ord de vet osv? De elevene blir ofte kjeftet på, eller straffes av læreren. Men som Fosberg påpekte i sitt foredrag; Det er jo elevenes morsmål, det er slik de snakker hjemme, det er kanskje det eneste språket de kjenner til.

Jeg siterer Fosberg:

” Når en elev av de tre viser finger å kaller læreren for en hore, kan det egentlig for de bety: kan du komme å hjelpe meg, jeg forstår ingenting. Jeg trenger egentlig hjelp og støtte. Mens en elev av de tjueen kanskje rekker opp hånden, venter på klarsignal fra lærer og sier pent: Lærer, kan du være så snill å hjelpe meg litt?. En av de tre elevene utagerte på sin måte, på sitt morsmål, eleven følte kanskje stor frustrasjon ovenfor det læreren underviste? ”  

Råd fra Fosbergs foredrag:

- Vær deg selv hele tiden.

- Sett grenser og gi elevene en fast ramme.

- Det er aldri for sent å bli et lykkelig barn.

_____________________________________________

I innledningen av dette blogginnlegget skrev jeg ned Dan Olweus definisjon på mobbing. Olweus er en av norges fremste forskere på mobbing. Han gav i 1992 ut sin første bok om mobbing, Mobbing i skolen. Følgende informasjon kommer blant annet fra Olweus bok.

Hva slags handlinger kan mobbing utføres i? Verbalt, Fysisk og Kroppspråk. Verbalt kan ord som truer, håner eller utrykker stygge ting om mobbeofferet være en form for mobbing, og denne type mobbing er nok i seg selv for at en persons liv kan bli ødelagt. Fysisk mobbing, altså ved å slå, skubbe, sparke, knipe eller holde noen fast mot deres vilje er også en arvorlig form for mobbing, spesielt blant gutter er dette normalt. Men noe som er viktig å tenke på i møte med en slik situasjon, er at mobberen selv, ofte er redd for å bli et offer, og derfor utfører mobbingen. En annen type mobbing er dette med å fryse ut andre ved å bruke kroppsråket sitt, vende ryggen til andre eller gi signaler til en person om at han/hun ikke er velkommne. Denne typen mobbing, ved hjelp av kroppspråk er ofte brukt blant jentene. Jenter er værst når det gjelder å fryse ut andre. Dette er også den type mobbing som foregår “under bordet”, altså er det en type mobbing som er vanskelig å oppdage.

Det er mye mer å si om dette viktige temaet, mobbing. Og vil du vite mer om mobbing, og undersøkelser som er utført i Norge, kan du følge disse linkene til artikkler om mobbing og elevundersøkelsen 2008,  fra udir.no.

http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=3574

http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=4030

http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=4004

I tillegg anbefaler jeg sterkt boken til Terje Fosberg, Aldri for sent å bli et lykkelig barn.

Leave a Response »